• 4 kjerneverdier

    Øvre Romerike holistiske skoleprosjekt bygger på fire sentrale verdier: Kjærlighet, fellesskap, økosofi og utfoldelse. Verdiene som forankres i skolehverdagen stemmer også overens med de verdiaspektene som regjeringen sier at den offentlige skolen skal baseres på i forslaget til ny læreplan.
     

    KJÆRLIGHET

    En holistisk skole søker å være et kjærlig samfunn der alle er vevet sammen i et nett av gjensidige relasjoner.
     

    Alt liv henger sammen, og en smerte påført et medlem av et samfunn bør angå alle de andre personene i gruppen, enten vi snakker om lokalsamfunnet eller verdenssamfunnet. Veien til et kjærlig samfunn går gjennom ikke-vold og en måte å leve på som er rotfestet i kjærlighet. Denne kjærligheten må begynne inne i den enkelte som en aktiv kraft som forbinder oss sterkere med verden rundt oss. Kjærlighet kan forbindes til en spirituell livsførsel der ‘kjærlighet er alt, det hele og vår sanne skjebne’. Knyttet til en holistisk skole kan vi se på seks ulike former av kjærlighet.

     

    I kjærligheten til selvet aksepterer vi oss selv og blir venn med oss selv. Uten denne kjærligheten er det vanskelig å elske andre. En måte å få kontakt med denne kjærligheten er gjennom ‘nærværs-øvelser’ og meditasjon som kan hjelpe unge mennesker å se seg selv som en del av jordens prosess og gjøre dem mer til stede i øyeblikket.

     

    Kjærligheten til familien er en naturlig form av kjærlighet som kommer spontant. Denne kjærlighet kan strekke seg utover familien og inkludere kjærlighet for gruppen eller ‘stammen’. Denne type kjærlighet kan vekkes i klasserommet gjennom aldersblandede grupper, og bruk av sirkel-samlinger der elevene snakker om sine følelser og lytter til hverandre med oppmerksomhet. Slik kan elevene føle større trygghet og lojalitet til å elske og bli elsket. Skolen skal føles som en familie for elevene.

     

    Kjærlighet mellom venner binder et samfunn sammen. Slike bånd kan hjelpe elever til å jobbe sammen mot et felles mål. Prosjektarbeid kan styrke disse båndene både mellom elever og lærer.

     

    Kjærligheten til fremmede er inspirert av de gamle grekeres forhold til gudene. Man visste aldri om en fremmed som banket på kunne være en forkledd guddom. I India hilser de hverandre med ‘Namaste’ som betyr ‘Jeg gjenkjenner det guddommelige inni deg’. Sioux-indianerne tror på sin side ikke det finnes noe som er en fremmed, fordi alle skapninger kommer fra Moder jords livmor. I holistisk utdanning søker vi en forståelse av at alle mennesker er knyttet sammen og ikke er fremmede. Gjennom internet kan elevene kommunisere med venner på andre siden av jordkloden og skape en virkelighet med færre fremmede.

    Agape er kjærlighet uten forventning om belønning eller gjensidighet. Det er denne kjærligheten som etterstrebes hos læreren i en holistisk skole. Agape kan ikke bli undervist til elevene, den må komme fra lærerens sjel. Fylt av tålmodighet og respekt for eleven kan undervisning være en av de reneste uttrykk for kjærlighet.

     

    Den siste type kjærlighet som kan rommes i begrepet eros går bortenfor det personlige. Her snakker vi om den kraften som alle de store religioner har ansett som det ytterste forenende prinsipp bak liv. Denne kjærligheten åpner døren som leder til den ultimate virkelighet. Denne kjærlighet har intet objekt, men er del av en større universell kraft.

    FELLESSKAP

    Vi ønsker at skolen skal være et samfunn hvor bånd knyttes og elevene føler seg trygge både i seg selv og med hverandre.

     

    Livets historie på denne planeten består av uendelige relasjoner og dype forbindelser. Disse helhetene utgjør virkelige felleskap der balanse oppstår som en følge av avtaler, konfrontasjoner og møter.

    Vi mennesker har forsøkt å leve i felleskap integrert i større økosystemer i tusenvis av år.

     

    Fellesskapstanken ble godt ivaretatt i den norske enhetsskolen. Vi fortsetter den samme tradisjonen og vil arbeide aktivt mot tendenser til mobbing og utenforskap. Vi ønsker at skolen skal være et kjærlig samfunn, der bånd knyttes og elevene føler seg trygge både i seg selv og med hverandre.
    I fellesskapet får alle anledning til å hjelpe hverandre emosjonelt, mentalt og åndelig. «Jeg kan ikke bli alt jeg kan bli med mindre jeg hjelper deg til å bli alt det du kan bli.»
     

    Det finnes mange ulike metoder for å styrke fellesskapet i en gruppe.

     

    Vi bryr oss om hvordan elevene forholder seg til hverandre og til omverdenen. Derfor har vi særlig fokus på å utvikle og bruke sosiale og kommunikative ferdigheter.

     

    Gruppen er viktig. Den type kjærlighet som eksisterer mellom venner kan styrkes ved at elevene får arbeide i mindre grupper over lengre perioder og gjøre felles prosjekt i lokalsamfunnet.

     

    Sirkelen bør ha en sentral plass i skolehverdagen. Når man sitter i en sirkel oppleves det som at alle er like og har en lik verdi. I sikrelen får elevene anledning til å utveksle tanker og følelser. Dette er med på å skape tilhørighet og trygghet.

    Elevene bør få oppleve hva solidaritet, rettferdighet og medmenneskelighet innebærer i gruppen.

    ØKOSOFI

    Vi tror på viktigheten av at barn både forstår og forbinder seg med jorden.

    Økosofi er en filosofisk-økologisk retning utviklet av Arne Næss. Ordet er sammensatt av natur (øko-) og visdom (-sofi). Økosofien sier at alt som lever er deler av den samme helheten, og at alle levende vesener har like stor rett til å utfolde seg. Alt liv er ett. Alle påvirker alle, alt påvirker alt. Økosofien kan kalles et livssyn som handler om å endre menneskenes forhold til naturen. Det er ikke et religiøst livssyn, og heller ikke et humanistisk livssyn.(guidelines for Designing a Holistisc school.E.T.Clark)

     

    Holistisk pedagogikk er basert på anerkjennelsen av at naturen og universet er gjensidig avhengige for sin eksistens, utvikling, velferd og overlevelse. Vi er kosmiske vesener i et fellesskap med universet. Vi må ha våre hjerter i himmelen og røtter i jorden.

     

    Økosofi setter økologisk likevekt som grunnverdi. Alt liv har en verdi i seg selv og alle livsformer er med på å realisere disse verdiene. Hovedmålet er å endre samfunnet til et samfunn på lag med naturen. Begrepet “den sterkestes rett” kan byttes ut med at de som samarbeider best, overlever. Å hjelpe sikrer overlevelse.

     

    Livet på jorden er langt mer sammensatt enn vi tidligere har trodd. I dag får vi vite at det som så lenge har tilhørt det uforklarlige, som bare kunne være gjenstand for tro, nå også er viten. Det forskes på om planter er mer intelligente og mer lik oss enn vi tidligere har trodd.

     

    Planter ser, hører og kan bevege seg. De kommuniserer både med hverandre og også med oss. Gjennom et sinnrikt underjordisk system kan for eksempel trær kommunisere over lange avstander.

     

    I skolen vil vi bruke mye tid i naturen der barna får oppleve plantenes mangfold på nært hold. De vil få en referanse til hvordan liv oppstår og lære å bry seg om alt levende. Elevene oppmuntres til å observere naturen for å utvikle en oppmerksomhet og ærefull beundring for alt levende.

     

    Økosofi har en grunnleggende norm: Selvrealisering! Økt selvrealisering innebærer økt identifisering med andre. Vi ser oss selv i andre vesener og andre ser seg selv i oss. Andres utvikling blir en dyp naturlig prosess som angår alle. (Naturverdfilosofien hovedoppgave Aage Jensen 2000).

     

    Selvet er i relasjon - sosialt, legemliggjort og plassert i verden. Følelser, sympati, kreativitet, frihet og glede er fundamentale tråder som forener alle skapninger i universet, inkludert atomer og det guddommelige. Alle skapninger er forbundet i livets vev.

     

    UTFOLDELSE

    Alt liv trenger å folde seg ut for å kunne vokse. Vi vil understøtte elevenes vekst ved å la alle delene av deres skaperkraft få springe ut.
     

    Lek, fantasi og undring vil være viktige element i undervisningen. Gjennom utfoldelse vil eleven bli kjent med seg selv. Elevene vil få mulighet til å benytte og stole på egne evner. Når barnet kjenner seg selv og er trygg på sine evner og ferdigheter, vil det stå fritt til å utfolde seg.

     

    All utfoldelse må skje i elevens eget tempo, ut fra det som hos eleven er klart for å åpnes. Elevene vil lære å kjenne etter når de har mulighet for å åpne seg, og når det er tryggest å lukke, når det er tid for å blomstre, og når det er tid for å samle næring. Ved å vektlegge utfoldelse i skolen vil elevene oppmuntres til å oppøve sin kapasitet til å være åpne og tilstede gjennom hverdagens mange hendelser.

     

    Vi erkjenner betydningen av å gå innover. Eleven skal få bli kjent med seg selv og sitt indre liv for senere å komme ut med seg selv i en rik og mangfoldig væren. Slik vil inn og ut stadig sirkulere, på samme måte som pusten sirkulerer.

     

    Vi vil lære elevene å lytte innover etter egne svar. Vi ønsker å utdanne mennesker som ikke er redde for å se bakenfor fakta, og som vurderer både følelser og intuisjon før beslutninger tas. Derfor vil elevene også få innføring i metoder som lar deres intuitive visdom få utfolde seg.

     

    Vi vil fokusere på aktiviteter som bygger opp om sunne kropper slik at elevene føler seg hjemme i seg selv. Vi vil understøtte elevens mulighet for å undersøke sammenhengen mellom kropp og følelser for å utvikle en forståelse for hva kroppen har å fortelle.

     

    Bevegelse er grunnleggende for alt liv. Blodet som pumper. Pusten som beveger brystet. Uten bevegelse er det ikke noe liv. Vi erkjenner at bevissthet og bevegelse henger sammen. Kroppsbevissthet er en vesentlig faktor for at eleven skal vekke til live og utfolde alle delene av seg selv.

     

    Når et menneske tillater seg selv å komme frem med sine ulike uttrykk, rare lyder, merkelige former og sære bevegelser, så gir det samtidig andre rom til å komme frem med sine uttrykk. Det jeg tillater hos meg selv, det tillater jeg også hos andre. Vi ser hvordan elevene som gruppe kan støtte hverandres utfoldelse ved å dele av seg selv og vise frem perlene de har funnet på innsiden.

     

    Elevenes familie og lokalsamfunn er en del av elevens gruppe. Vi ønsker å skape et sted der alle får utfolde seg, der foreldre, naboer og andre ressurspersoner er velkomne for å bidra med sin kunnskap. På samme måte vil elevene gjøre prosjektarbeid og dele av seg selv i lokalmiljøet.

     

  • Holistisk Pedagogikk

    Forbundet for Holistisk Pedagogikk har til hensikt å fremme holistisk pedagogikk for allmenheten

    Av Carina Harsund

    Holistisk pedagogikk, en kort presentasjon:

    Holistisk pedagogikk (Holistic Education) er et utdanningsvitenskapelig paradigme som har sin opprinnelse fra Nord-Amerika på 80-tallet. Den kom som en reaksjon på den konvensjonelle pedagogikken den gangen og dens vekt på standarder, tester, skolereformer og politiske agendaer. Det var også en reaksjon på en samfunnsutvikling som fremhevet kapitalistiske og materialistiske verdier. Verdier som preger vårt samfunn i dag og som gjør holistisk pedagogikk gjeldene for vårt årtusen.

    Gjennom forskere som Jack Miller (Canada), Ron Miller (USA), Ramon Gallegos (Mexico) m.fl. ble det gjort et forsøk på å teoretisere, illustrere, sammenfatte og videreutvikle grunntankene i allerede eksisterende pedagogiske teorier, retninger, og vitenskap, som alle bygger på en holistisk verdensanskuelse. Eksempler som er oss kjent er Steinerskolene og Montessoriskolene. Samtidig utviklet de noe nytt uavhengig av de sist nevnte. Dette har kommet til uttrykk gjennom en rekke forskningsartikler, bøker, tidsskrifter og konferanser, samt dokumentet Education 2000: A holistic Perspective, som beskriver grunnprinsippene og verdiene i holistisk pedagogikk. Dette dokumentet ligger til grunn for en rekke skoler rundt om i verden, som driver sin praksis på grunnlag av holistisk pedagogikk. Eksempler på dette er Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada og Bellwether School i Vermont, USA.

    Vitenskapelig og filosofisk forankring:
    Holistisk pedagogikk forholder seg til vitenskapen holisme. Begrepet holisme kommer fra det greske holos som betyr hel/fullstendig, og hovedessensen er at man ser på helheten som mer enn summen av dens deler. Vitenskapelig betyr det at man arbeider ut fra et grunnsyn om at alt og alle er forbundet med hverandre. Holistisk pedagogikk finner også sitt materiale fra evighetsfilosofien (Aldous Huxley) som ser på det gudommelige og livet som en universal helhet som mennesket skal bli en integrert del av. Pedagogikken har derfor stort fokus på at opplæringen skal gjøre individene bevisste på fellesskapet og relasjonene de er en del av. I dette ligger bevisstgjøringen rundt den usynlige dynamikken som går utover det sosialt konstruerte menneskelig og videre til naturen, jorden, kosmos, og universet. I dette ser man holistisk pedagogikks integrering av urfolkenes verdensbilde og østlig filosofi. En annen viktig impuls i pedagogikken er filosofen Arne Næss og hans økofilosofi. Dyp-økologien bringer mennesket tilbake til sin naturlige plass i universet og det åpnes opp for en tilhørighet som går dypere enn den mentalt konstruerte virkelighet. Med dette skapes et samhold og fellesskap som vil kunne styrke de kommende generasjonene til å leve bærekraftig.

    Pedagogikken:
    Holistisk pedagogikk bygger på forutsetningen om at hver person finner identitet, mening og hensikt med livet gjennom forbindelser til samfunnet, den naturlige verden og til humanitære verdier som kjærlighet, medfølelse, fred, intelligens, samt global - og økologisk bevissthet. Det er en opplæring som forbereder de unge til å leve meningsfylt, kreativt og moralsk i en kompleks verden. Videre er holistisk pedagogikk opptatt av å utvikle den enkeltes elevs intellektuelle, analytiske, følelsesmessige, sosiale, fysiske, kunstneriske, kreative, intuitive og åndelige potensialer, samt gi rom for personlig utfoldelse og frihet. Åndelighet blir forstått som den indre kjernen i individet som går utover det fysiske, sosiale og andre kilder til personlighet. I religiøse termer blir det forstått som sjel/ånd og i dybdepsykologien som det høyere selv, og i økofilosofien snakker Næss om det økologiske selv. Åndelighet handler også om en holdning der man møter det ukjente med en undring og ærefrykt, fri fra kulturell førforståelse. Det er denne forståelsen og inkluderingen av åndelighet, som i hovedsak skiller holistisk pedagogikk fra allmennpedagogikk.

    Holistisk pedagogikk fremmer viktigheten av relasjoner på alle plan i samfunnet, naturen, kosmos og Universet. Relasjonen mellom lærer og elev er likeverdig ved at elever og lærere sammen lærer, undrer seg og deler erfaringer i opplæringsprosessen. Den legger vekt på livserfaring og læring utover klasserom og formelle læringsmiljø som f.eks. lokalmiljøet og naturen. Tilnærmingen gir elevene mulighet til kritisk tenkning rundt de kulturelle, moralske og politiske forholdene i deres liv, samt øke deres forståelse og toleranse for mangfoldet i verden som bunner i en felles, udelelig helhet til tross for kulturelle og politiske forskjeller. Med dette forbindes holistisk pedagogikk også med andre internasjonale utdanningsvitenskapelige begreper som miljøutdanning (Environmental education) og global utdanning (Global education). Det er viktig å presisere at holistisk pedagogikk ikke er en bestemt metode, men et paradigme med grunnleggende forutsetninger og prinsipper som kan brukes på ulike måter. Dette for å virkelig kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev, gruppe og skole.

  • Kontakt oss

    Vi er en gruppe pedagoger og ressurspersoner som bor i Hurdal Økolandsby. Vi utarbeider en pedagogisk plattform til en lokalt forankret skole. Har du spørsmål? Vite mer?

    Hurdal, norway
    93434422, Patrik Swanstrøm
  • Holistisk pedagogikk benytter seg av seks ulike aspekt for å gi eleven en helhetsopplevelse

    Holistisk utdanning er en prosess for å utvikle bevisstheten om at verden er en enhet, en uberoende helhet. Den baserer seg på en dyp hengivenhet til livet og en dyp tro på det iboende potensiale hos den menneskelige natur. Den strever etter å utdanne det hele mennesket, ikke bare fragmenter. Den prøver også å forberede eleven på å leve ansvarlig innenfor et alt mer komplekst samfunn, som har nye behov og nye målsettinger.

     

    Det kognitive

    I forhold til det kognitive aspektet, så fremmer holistisk pedagogikk at intellektuelle ferdigheter skal kultiveres med kjærlighet og respekt. Logisk-matematisk og verbal intelligens blir utviklede gjennom en innlæringsprosess som tillater eleven en full mestring gjennom å resonere. Holistisk tankegang blir utviklet gjennom strategisk, vitenskapelig tenking, som gjør det mulig å forstå de komplekse dilemma i dagens kultur. I denne dimensjonen er holistisk pedagogikk spesielt influert av de nye vitenskapsparadigmer hos vitenskapen som viser oss en kreativ ikke-linjær måte å bruke tanken på.

     

    Det sosiale

    I forhold til elevens sosiale aspekt, så ser holistisk pedagogikk mennesker som sosiale og fellesskaps orienterte av naturen. Å leve sammen med andre er enda en integral del både for individets utvikling og for opplæringens strategi. Sosial kompetanse stimuleres gjennom samarbeid og ulike gruppearbeid. En det blir utviklet en opplevelse av at det finnes et innlæringens fellesskap, vars medlemmer har et ansvar imot det lokale og det globale fellesskapet. Å lære seg å bo i et fellesskap er vesentlig for opplæringen og kan stimuleres i ethvert fag eller innstudering.

     

    Det emosjonelle

    Det tredje aspektet er det emosjonelle. Mange elever lærer seg ikke fordi at de er under press når de møter konkurranse. Sann innlæring er beroende av selvtillit og emosjonell trygghet. Ikke kan lære seg når de føler seg truet. Holistiske lærere ser barnets liv som en udelt helhet. Skolen trenger å være en plass som bidrar til emosjonell vekst.

     

    Det fysiske

    Fysisk eller kroppslig dimensjon er så mye mer enn aktiviteter og idrett. Fysisk utvikling blir sett på som et integrert element for all vekst. Mennesker og spesielt barn, lærer seg gjennom aktiviteter. Noen unge mennesker trenger desperat fysisk aktivitet for å lære, siden fysisk aktivitet er en verdi i seg selv. Fysisk utvikling inkluderer riktig ernæring, hygiene, seksualitet, og helse. Bevisstheten selv er fundert i det fysiske. Derfor er fysiske øvelser slik som for eksempel. hatha yoga og avslapping rekommandert.

     

    Det estetiske

    Det estetiske aspektet hos den menneskelige naturen blir godt stimulert gjennom holistisk pedagogikk. Holistisk pedagogikk blir i grunn mer ansett for å være en kunst mer enn en teknikk. For holistisk pedagogikk så er kunst et uttrykk for sjelen; kunst er muligheten til å uttrykke våre kreative impulser og for å gi uttrykk for at vi setter pris på andres uttrykk. Det er fundamentet for et lykkelig liv. Det er den medfødte menneskelige kjærligheten for skjønnhet som det industrielle/vitenskapelige miljøet nesten ikke anerkjenner. Det er en kilde av informasjon for elevenes åndelighet. Kunst bidrar til opplæring i allmenhet, siden den på utmerket måte kan bidra til å tilegne seg enhver kunnskap. I holistiske skoler blir kunst stimulert på alle nivåer og i alle forskjellige uttrykk.

     

    Det åndelige

    Holistiske lærere poengterer at åndelighet ikke har noe å gjøre med sekteriske doktriner å gjøre. Åndelighet er grunnleggende i utdanningen siden man ikke kan bli et helt menneske kun gjennom kognitiv utvikling og analytiske prosesser. Åndelighet kommer fra en opplevelse av at vi er hele og at våre liv former en del av grunnen som gir liv til universet. Det er en opplevelse av enhet med livet og av absolutt kjærlighet og forbrødring.

     

  • Milleniumsmålene!

    10 grunnleggende prinsipp for holistisk pedagogikk er utviklet av The Global Alliance for Transforming Education (GATE). Deres visjon for utdanning kalles for Education 2000: A Holistic Perspective, de kan oppsummeres slik:
    leservennlig artikkel her

    1. Å utdanne for menneskelig utvikling.

    Barnets utvikling som individ er selve hensikten med utdanning. For barnet bør lærdom involvere utviklingen av en dyp og rik forbindelse med seg selv, med familien, med lokalmiljøets innbyggere, med det globale samfunnet, med planeten vi bor på, og med kosmos. Vi må nære sunne individer for å bygge et sunt samfunn. Det er derfor viktig at skolen gir barna god selvinnsikt og at den bygger opp under emosjonell helse og fremmer demokratiske verdier. Utdanningen vil fremholde kjerneverdier som harmoni, fred, samarbeid, samfunnsbygging, ærlighet, rettferdighet, likeverd, medfølelse, forståelse, og kjærlighet.

    2. Å ære elevene som individer.

    Hvert barn er unikt, verdifullt og særegent kreativt. Å anerkjenne eleven som sådan innebærer å åpne opp for individuelle forskjeller og oppmuntre til ulikhet, samt å fostre toleranse og respekt hos hver enkelt. Individets unikhet innbefatter både det emosjonelle, intellektuelle, fysiske og åndelige aspektet ved mennesket. På hvert av disse områdene har elevene sine egne behov og muligheter, og på hvert område har de en ubegrenset kapasitet til å lære. Vi ønsker å utvikle en skole der elevene lærer av hverandres ulikheter, verdsetter sine personlige sterke sider, og der elevene opplever at de har unike evner til å hjelpe sine medelever. Vi vil gi elevene mest mulig personlige oppgaver der hver enkelt har mulighet for å følge sin indre stemme, og gi tilbakemelding i form av personlige kommentarer.

    3. Opplevelsens sentrale rolle.

    Utdanning skal først og fremst skje gjennom erfaring. Opplæringsmateriale og bøker tilbyr et hjelpemiddel, men er ikke et substitutt for vitale menneskelige relasjoner. Elevene skal vokse og lære gjennom undersøkende tilnærminger der de får oppleve å dukke ned i den naturlige og sanne verden. Elevene skal få en forståelse av hvordan samfunnet fungerer gjennom faktisk kontakt med det økonomiske og sosiale livet i lokalmiljøet. Gjennom utdanningen skal eleven også komme i kontakt med sitt indre, ved bruk av kunstneriske uttrykk, ærlige samtaler og stille refleksjon.

    4. Helhet i utdanningen.

    Holistisk utdanning leder til helhet i den pedagogiske prosessen. Helhet innebærer at hver akademiske disiplin bare forsøker å gi enda et perspektiv på det rike, komplekse og integrerte fenomen som er livet. Holistisk utdanning verdsetter og benytter seg av alternative virkelighetsoppfatninger. I tillegg til at de intellektuelle og verbale aspektene i menneskelig utvikling trenger veiledning og næring, trenger også de fysiske, moralske, estetiske, kreative, - og uten å være sekterisk - åndelige aspektene, næring og veiledning. Holisme er grunnet i antagelsen om at universet er en integrert (udelelig) helhet i hvilket alt er forbundet.

    5. Lærerens nye rolle.

    Den holistiske læreren går inn i rollen som følge av en indre motivasjon og lengsel etter å undervise, nesten som et kall. Rollen krever at han eller hun både bruker artistisk følsomhet og vitenskapelig velfundert praksis. Det er avgjørende at læreren kultiverer personlig, indre vekst, og gir rom for sin egen kreativitet. Viktigere enn at elevene lærer mindfullness, er det at læreren utøver mindfulness, slik at han eller hun kan møte elevene fra et rolig sted, med størst mulig oppmerksomhet. Den holistiske læreren ser opplæring som en naturlig prosess og tilrettelegger for undervisningen på en organisk og naturlig utfoldende måte. Læreren trenger å bli gitt nok autonomi til å utforme et læringsmiljø som møter hver elevs behov. Læreren står ansvarlig overfor de unge menneskene som søker en meningsfull forståelse av denne verden som de en dag skal overta.

    6. Frihet til å velge.

    Det bør tilrettelegges for meningsfulle valgmuligheter gjennom hele læreprosessen. I et miljø preget av frihet vil læren bli genuin. Frihet til å spørre, frihet til å uttrykke seg og frihet til personlig utvikling er essensielt. Elevene bør ha en vesentlig stemme i det å bestemme pensum og måten det blir undervist på, i overensstemmelse med deres evne til å ha et slikt ansvar.

    7. Utdanning for et deltakende demokrati.

    Å bygge et ekte demokratisk samfunn innebærer så mye mer enn å tillate mennesker til å stemme på sine ledere – det innebærer å skille sannhet fra propaganda, og å styrke individer til å ta en aktiv rolle i saker som berører deres lokalsamfunn. For å høre stemmene fra desperate rop, og for å sette genuint humanitære behov på dagsorden, trengs en dyptgående forankring i medmenneskelige tema og en villighet til å sette seg inn i og føle på andres situasjon. Utdanningen må lære elevene å gjenkjenne de behov som binder folk sammen til lokalsamfunn, til nasjoner og til et globalt fellesskap. Denne erkjennelsen fordrer en utøvet rettferdighetssans. Selve opplæringsmiljøet må innbefatte verdier som empati, felles menneskelige behov, rettferdighet, og oppfordringen til å tenke originalt og kritisk.

    8. Å utdanne for globalt medborgerskap.

    Hver og en av oss, uavhengig hvorvidt vi er klar over det eller ikke, er en verdensborger. Menneskelig opplevelse er mye bredere enn en enkelt kulturs verdier og tenkemåte. I den fremvoksende globale kulturen får vi kontakt med flere ulike tankesett enn noensinne. Utdanning kan nære og applaudere de storslåtte variasjonene i vår eksistens som mennesker, og åpne opp for det fremdeles ubrukte potensialet i alle skapninger. Skolen kan fremheve de rike gavene som blir gitt menneskeheten fra alle etnisiteter og kulturer, blant annet gjennom å huske, ære og feire kulturarv, tradisjoner, og seremonier fra alle menneskegrupper, og fremvise et verdensbilde uten etniske og kulturelle barrierer. Global utdanning er basert på en økologisk tilnærming som vektlegger den gjensidige avhengigheten mellom natur, menneskelig liv, og kultur. Global utdanning muliggjør bevisstheten om individets rolle i den globale økologien, noe som inkluderer den menneskelige familie og alle andre systemer på jorden og i universet. Et mål for global utdanning er å åpne våre sinn. Global utdanning minner oss om at all utdanning og menneskelig aktivitet trenger å være basert på de samme prinsipper som styrer det økologiske system.

    9. Å utdanne for forståelsen av økologi.

    Utdanning trenger å stamme fra en dyp respekt for livet i alle dets former. Vi trenger å gjenreise en fruktbar relasjon mellom mennesket og den naturlige verden. Dette ligger i kjernen av holistisk pedagogikk. Våre barn trenger en sunn og god planet som de kan leve, lære og vokse på. De trenger rent vann, luft og solskinn, en fruktbar jord og alle andre levende organismer som jordens økosystem inneholder. En syk planet kan ikke oppfostre sunne barn. Forståelse av jorden inkluderer en bevissthet om forbindelser mellom system, sammenhengen mellom en personlig og planetens velvære, og også en innsikt i menneskets rolle, og ansvar og påvirkningskraft i naturen.

    10. Åndelighet og utdanning.

    Åndelig opplevelse og utvikling blir manifestert som en dyp forbindelse tilmed seg selv, og andre og naturen, en opplevelse av mening og hensikt i det daglige liv og en opplevelse av helhet og de forbindelseslinjer som finnes. Den viktigste, og mest verdifulle delen hos et menneske er dets indre subjektive liv – selvet eller sjelen. Fraværet av den åndelige dimensjon kan være en vesentlig faktor i selvdestruktiv atferd. En av utdanningens funksjoner er å hjelpe individer å bli mer bevisst på forbindelsen mellom alt liv. Det jeg gjør mot andre gjør jeg mot meg selv.

  • Siden er under utarbeidelse

    Vi kommer til å arbeide videre med lay-out og tekst mm. Vi har dessuten vedtekter og virksomhetsplan. Disse dokumentene kan du få ved henvendelse.

    Carina Harsund

    Carina har skrevet en hovedfagsoppgave "Holistisk Pedagogikk, dannelse hinsides dannelse." Hun fungerer som en slags mentor for skoleprosjektet.

    Støtte

    Skoleprosjektet har fått støtte fra Astri Bruns Kreative Fond. Vi søker på støtte fra andre instanser for å ha mulighet til å gjenomføre prosjektet.

    Hvis du ønsker å støtte prosjektet ta gjerne kontakt i skjema over!

    Konferanse om Holistisk Pedagogikk på Litteraturhuset 14. oktober 2017

    Jack Miller er professor ved Toronto Universitet og har skrevet mer en dussinet bøker holitisk pedagogikk. Mer info her.

    Foredraget ble streamet her!

    Artikler om prosjektet

    Artikkel fra Alternativ.no her.

    Artikkel fra hurdalecovillage.no her.

  • Videos

    En smakebit på hva holistisk pedagogikk er!

    Debbie Milton - Bellwether school

    Hvordan er en holistisk pedagogisk skole. Debbie Millon leder Bellwether School i Vermont, USA. Skolen ble opprettet av Ron Miller i 1995, en av hovedmennene bak holistisk pedagogikk.